onsdag 29. desember 2010

NEW SEA MARKINGS





















Ett av de mange sjømerkene i kystleden som markererer en farlig grunne.Dette spesielle merket inngår ikke i de vanlig sjømerkene, men ble etter ulykken på Bloksen i Sveio, Hordaland, innført der hurtigbåter går i rute,

One of the many beacons in the coastal fairway which mark dangerous shallows. This particular type is not included in the regular range of beacons but was introduced as a result of the accident on Bloksen Sveio, Hordaland, introduced where there are passenger speed boats routes

2010.09.06. Harøyfjorden, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 3,5/ 70-300mm.

søndag 19. desember 2010

EXPENSIVE HOBBY?




















Jeg skal villig innrømme at det har gått mer penger til min fotohobby enn jeg liker å tenke på.
Så, etter 30 år i en skuff, dukker det opp et bilde som dette her. Det vekker til live minner jeg trodde jeg for lengst hadde glemt.
Jeg synes at dette ene bildet for min del er verdt hver eneste krone som er investert i denne hobbyen.
Og det finnes flere bilder av samme sorten. Fordeler jeg det på disse, er utgiftene kanskje ikke så avskrekkende.
Og tanken på muligheten for barnebarn er nok til å holde seg oppdatert.
Ikke?


I willingly admit that I have spent more money on my photo hobby than I like to think about. Then this 30 year old picture emerges from a corner in a dark drawer. It brings to life memories I thought long time forgotten.
I think this picture alone, for my part is worth every penny spent. And I know that I have more of the same sort around somewhere. 
And the bare thought of the possiblity of some day having grandchildren is more than enough to keep updating.
Agree?


1980. Åsestranda, Ålesund.
Minolta MD, 1:3,5/ RMC Tokina 35-105mm.

lørdag 18. desember 2010

HAUGLANDSDALEN


















Det er ikke til å komme forbi at høsten byr på mange fotografiske muligheter. Her kommer røyken fra et leirbål helt uventet og velkomment drivende - og gjør bildet.
Uten røyken ville bildet vært ingenting. Nå er det  - vel, litt . .


One can't deny autumn displays  many photographic subjects. Here,  the smoke frome a campfire does the trick. Without it, the the picture would have been nothing - now it is, well - a bit . . . .


2010.10.17. Hauglandsdalen, Bergen.
Olympus E-30. Olympus Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

mandag 13. desember 2010

MASONRY II























Også her tar man det man har. 
Resultatet er både rikt og interessant. Det horisontale fiskebensmønsteret er elastisk i forhold til setninger i grunnen og vil kunne ta opp eventuelle spenninger i  murverket. Dette er fra klokketårnet ved domkirken i Borgå.  

Even here, one takes what one has.And the result is both rich and interesting. The horizontal herringbone pattern is elastic in terms of weaknesses in the ground and could take up any stresses in the brickwork. This is from the clock tower at the cathedral in Porvoo.

2010.09.10. Borgå, Finnland.
Olympus E-30. Olympus Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

MASONRY





















Man tager hva man haver. Og hvilket resultat?
Dette murverket er i en av kasemattene i yttermurene på Akershus slott. Steinen kan i hvert fall ikke kalles gråstein.

You take what you have. And what result?
The brickwork is in one of the casemates in the outer walls of the Akershus Castle. The stone deserves certainly not be called gråstein (grey rock - common stone).

2009.08.09. Akershus, Oslo.
Olympus E-510. Olympus Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

lørdag 11. desember 2010

LIFE WITHIN THE HOUSES





















Vi bombarders av grafiske, visuelle inntrykk enten vi befinner oss innendørs eller utendørs. Her er en pike eksponert for det speilvendte budskapet i Det kongelige bibliotek i København - "Den sorte diament".Hva det gjør med oss? Spør ikke meg. Jeg er forvirret.

We are bombarded by graphic, visual impressions, either we are  indoor or outdoor. Here the girl is exposed to the mirrored message indoors in the Royal Library, Copenhagen - the "Black Diamond". What it does to us? Do not ask me. I'm confused.

2010.06.17.  København.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

LIFE BETWEEN THE HOUSES



















Man skal ikke lenger enn til Danmark for å finne at folk har et sosialt uteliv av et ganske annet kaliber enn i Norge. Gamle torgplasser omkranses av restauranter og uteservering i en grad vi ennå ikke har sett her hjemme.
Dette er fra Gråbrødretorget i København. Her utspiller ennå dagliglivet seg, nesten som på en teaterscene. Utover kvelden blir torget fylt av spisende mennesker. Det blir en vanskelig oppgave å finne ledige plasser om en ikke er tidlig nok ute.
Hyggelig med en anelse av Syden. Jeg kjenner den smålige misunnelsen gnage.


One do not have to go beyond  Denmark to find that people have a social night life of quite a different caliber than in Norway. Old squares surrounded by restaurants and outdoor seating to a degree we have not yet seen at home.
This is from Gråbrødretorget in Copenhagen. Here the daily life is unfolding, like on a stage. During the evening, the squarefills up with people eating and talking. It will be a difficult task to find vacant seats on a not early enough there.
Nice -  with a hint of the Southern Europe. I am feeling the petty envy gnawing inside.


2010. 06.17. Gråbrødretorget, København.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

DO THE CARS HAVE SOULS?















Ikke vet jeg var sjel er.
Men det var vanskelig å ikke få medfølelse med disse bilene som sto her i rimfrosten med tykflytende olje og naglebit i vinterdekkene.

Do cars have a soul?
I haven't a faintest idea what a soul is.
But it was hard not to feel compassion for these cars standing here in the freezing cold with half stiffened oil and frostbitten winter tires.

2010.01.19. Spjelkavik, Ålesund.
Olympus E-510. Zuiko Digital 3,5/ 70-300mm.

fredag 10. desember 2010

EXPOSURE TO THE RIGHT

Dette er et bilde av Eltrane på Sula, sett fra hurtigruten Nordnorge i Breisundet rett sør av Ålesund - eksponert til høyre. Dvs. en tilsiktet overeksponering.
Teorien bak eksponering til høyre (de lyse tonene er på den høyre siden av histogrammet) er at ved å overeksponere oppunder grensen til utbrenning av de lyse partier (litt utbrenning kan tåles), vil man få mer lys på sensoren. Mer lys på sensoren betyr at mer informasjon blir lagret på brikken.
Det viser seg at over halvparten av informasjonen ligger i de lyseste tonene. Får man disse med, får man tilsvarende større muligheter under billedbehandlingen.



Her er er det samme bildet etter billedbehandling. Det viser detaljer i skyggene og saft og kropp i fargene.

Dette bildet er noe hardt håndtert. men det viser at denne eksponeringen har beholdt informasjon nok til vide inngrep. Det kan uten problemer gjøres mye mørkere.

Snøflekken er blitt  praktisk talt uten detaljer. I denne sammenhengen er det en liten pris å betale.

Et annet forhold er at støyen ligger i de mørke tonene. Jo mørkere de er, desto mer støy inneholder de. Så eksponering til høyre gir også bilder med mindre støy.

Om man vil ta bryderiet, kan det være mye å hente. Det kan opplyses at det lyse bildet er i .jpg-format og at det andre er en direkte bearbeidet utgave av det første.

Exposure to the right
This expression refers to the picture histogram which has the light values on the right side. During the exposure, more than half of the information is in the light values. A slight overexposure will thus gather more information on the sensor, information which one cannot obtain later in the process.
The above example demonstrates that this information can be of great value in the post processing. 
No details are lost in the shadows. The values lost in the snow patches is a reasonable price to pay in this case. 
Another bonus is that the deeper shadows the more noise. So exposure to the right will also give lesser noise.
The lower picture is the post processed version of the first. They are both JPG-format. The RAW file original remains untouched.
It should be added that this principle is debated. But to my experience, it works.


2010.05.27. Eltrane, Breisundet, Ålesund.
Olympus E-30. Olympus Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

søndag 5. desember 2010

TIMBER WALL


















Det skal så lite til. Noen potteplanter. Ikke alle har en slik bakgrunn med en slik overveldende materialvirkning. Man kan selvsagt innvende at den værsvidde tømmerveggen i seg selv er dekorativ nok. Men er ikke en forsiktig bruk av potteplanter med å forsterke virkningen?
Og så hyggelig som det virker!


It takes so little. Some potted plants. Not everyone can choose such a background, with an overwhelming material effect. One can of course argue that the weather bitten timber wall is decorative enough in itself . But isn't a prudent use of potted plants enhancing the effect?
And how nice as it looks!


 2010.07.03. Røros, Sør-Trøndelag.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

MOMENT OF BLEAK SUNLIGHT





















Været vekslet mellom sol og tungt skydekke. Forbløffende hvordan humør og optimisme følger disse vekslingene. Her er det et blekt streif av solskinn mens himmelen i bakgrunnen stadig truer med å ta over igjen.

The weather alternated between sunshine and heavy overcast. Amazing how the mood and optimism are following these echanges. Here  a bleak sun is shining while the sky in the background constantly is threatening to take over again.

 2010.10.20.  Sløvåg, Gulen, Sogn og Fjordane.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

RØROS






















Ikke mye å si om dette annet enn at det er fra slagghaugene på Røros - et av stedene i UNESCOS verdensarv-liste.
Lyset og fargene gjorde til et fristende motiv, selv om komposisjonen ikke er så alt for vellykket.

Not much to say about this exept  it is from the slag heaps in Røros - one of the sites in UNESCO World Heritage List.The lightening and the colors made a tempting subject, even if the composition is not all too successful.

2010.07.02. Røros. Sør-Trøndelag.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

lørdag 4. desember 2010

AT LENGTH
















Jeg tror ikke folk som ikke er avhengige ferge helt kan forestille seg hva synet av en ferge som legger til ved fergeleiet kan bety. Ventetiden er over. Endelig kan den ellers uoverstigelige hindringen en fjord eller et sund kan utgjøre, bli forsert. Tilsvarende ille er det hvis det samme synet er en ferge som legger fra land - sekunder før en selv er ankommet.

Noen steder er det så mye som fire timer mellom hver avgang. Den som ikke har satt seg inn i avgangstidene har bare seg selv å takke om fergen legger fra kai når en selv ankommer. Eller akkurat forsent til siste avgang for natten.
For ordene skyld: Denne fergen, en av de nye gassfergene mellom Vestnes og Molde, er i ferd med å legge til. Disse fergene går nesten lydløst, holder en fart på 14 knop og lager nesten ikke bølger.
Men hvorfor ikke katamaran.?

I do not think people who are not entirely dependent on the ferry can imagine what the sight of a ferry which is about to arrive can mean. The wait is over. Finally, the otherwise insurmountable obstacle a fjord or inlet, can be overcome. Similarly, it is bad if the same view is a ferry that leaves the spot- seconds before oneself has arrived.

Some places it can be as much as four hours between each departure. Those who are not
familiarized with the departure schedule have only themselves to blame if  the ferry departs just before their own arrival -or are just a bit too late for the last departure for the night.
For the sake of the words: This ferry, one of the new gas ferries between Vestnes and Molde, is about to connect.
These ferries are virtually silent, holding a speed of 14 knots and makes almost no waves.But why not catamaran?


2010.11.28. Molde, Møre og Romsdal.

Olympus E-30. Zuiko Digital 3,5/ 40-150mm.

onsdag 3. november 2010

STILL ANOTHER WAVE













Det er ikke så mye å si om dette annet enn at uvær byr på intense bevegelser, lys,  farger og dramatikk. Slik som denne bølgen som skinner dempet grønt mens vinden river skumhvirvler av toppen som forstøves.

There is not much to say about this picture but the storm offers intense movements , light, colors and drama.This wave shines dim green while the wind tears off the top as foam which swirls are made into a fog of sea drops.

2010.10.31. Alnes, Giske, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-30mm.

COLORS

Ikke så mye dramatikk som farger, en nesten hypnotisk, rytmisk gjentagelse.

Not as much drama as colors, an almost hypnotic, rhythmic repetition.

2010.10.31. Stavenes, Ålesund, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

søndag 31. oktober 2010

ALNES























Konturen lengst til venstre er Godøyfjellets profil mot vest. I bakgrunnen ser vi Hareidlandet med Flø stikkende ut i havet. Dette sceneriet er like betagende i allslags vær. Lysforholdene er aldri de samme. I dette uværet får det et annet ansikt enn til vanlig.

The profile on the far left is Godøy mountain profile to the west. In the background we see Hareidlandet with Flø protuding out into the sea. The scenery is equally stunning in all weathers. The light conditions are never the same. In this storm it gets a different face than usual.

2010.10.31. Alnes, Giske, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

RAUNEN
















Raunen er en holme nord av Alnes fyr.  Den danner en fin bakgrunn for denne bølgen som velter inn over den steinete bunnen på Alnes. Skydekket er kompakt og skaper et passende halvlys for det dramatiske været med en vindstyrke et sted mellom liten storm og stiv kuling.

Raunen is a small island north of Alnes lighthouse. It forms a nice background for this wave which tumbles over the rocky bottom of Alnes. Cloud cover is compact and creates an appropriate half-light for the dramatic weather with a wind speed somewhere between small storms and gale.

2010_10_31_Alnes, Giske, Møre og Romsdal..
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

tirsdag 26. oktober 2010

ARTWORK BY ACCIDENT



























Her har det vært utført malerarbeid. Noe malerpapp er festet til veggen og malerne har gjennom år tørket av sine pensler på det. Så bryter solen gjennom skydekket og vindussprossene avtegner seg på det hele og vips - så har man et kunstverk.
Helt utilsiktet og kollektivt utført.

Here, people have been doing paintwork. Some cardboard has been attached to the wall and painters have throughout the years dried up their brushes on it . Then the sun breaks through the clouds and the window casts shadows on the cardboard, and voila -then you have a work of art.
Quite inadvertently and collectively performed.

2020.10.22. Skjerjehamn, Gulen i Sogn og Fjordane.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

søndag 24. oktober 2010

A LITTLE DRAMA





















Det lød et skarpt dunk i vinduet og jeg fant denne vesle krabaten liggende ute under vinduet.
Den lå urørlig, men pusten gikk i tunge hiv. Man kan se tungen stikke ut på høyre side.  Det var kaldt og slaps ute, så jeg tok den inn i varmen.

It sounded a sharp banging on the window and I found this little chap lying outside under the window - motionless, but breathing was heavy. One can see the tongue sticking out on the right side. It was cold and slush outside, so I took it into the warmth in our living room.



























Den lå en halv time på ryggen. Så som den seg opp på bena. Nakken var i hvert fall ikke brukket. Men den seg fremover og sto unaturlig fremoverlent. Tungen sto i rett vinkel på høyre side ut fra nebbet i "nebbviken". Jeg åpnet nebbet forsiktig med en pinsett og fikk lagt tungen på plass i nebbet

It was lying on its back for about half an hour. It the suddenly managed to get on feet. The neck was then certainly not broken. But it fell into an unnatural forward position. The tongue was protruding out of its mouth in  a right angle on the right side from the beak. I carefully opened the bill with a tweezers and got the tongue back placed in its beak.






















Etter ytterligere en halvtime kom den seg såpass at den fløy opp og satte seg på veggteppet.

After another half an hour it recovered a little so it managed to fly  and set down on the tapistry on the wall.
























Og femten minutter senere satte den seg på stålampen like under teppet.

And fifteen minutes later it landed on the standing lamp under the tapistry.
















Det ser ut som tungen ikke ligger helt rett inne i nebbet.
Etter litt strev fikk jeg fatt i den og gikk utenfor og slapp den. Den forsvant opp i lerketreet like ved.
Jeg håper den overlever vinteren. Men sjansene er vel ikke så store.

It looks like the tongue is still not quite right in the beak.After some struggle I got hold of it and went outside and released it. It disappeared into the larch tree near by.I hope it survives the winter. But chances are not very good.

tirsdag 19. oktober 2010

LATE FALL AT BONTVEIT





















Ikke så mye å si om dette. De strålene høstfargene er bleknet. Nattefrost og snøfall kan ventes hver dag.
Naturen holder pusten.

Not much to say here. The brilliant autumn colors has faded. Night frost and snowfalls are to be expected any day.
Nature holds its breath.



2010.10.17. Bontveit, Bergen kommune, Hordaland.
Olympus E-3. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

tirsdag 12. oktober 2010

SPOTLIGHT ON VAKSVIKA
















I det skiftende været med regn og tåkeflak feide en blek solstråle over de øverste gårdene i Vaksvika ved Storfjorden.


In the changing weather with rain and fog flakes, pale sunshine swept the upper farms in Vaksvika at the Storfjorden (The Great Fjord)

2010_10_12_Vaksvik, Ørskog kommune.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

AUTUMN IN ØVSTEDALEN















Høstlig atmosfære i Øvstedalen. Dalen er lukket av bratte fjell på tre sider. Tåke og yr - fuktig og kjølig.

Autumnal atmosphere in Øvstedalen (Upper Valley). The valley is enclosed by steep mountains on three sides. Fog and drizzle - moist and cool.

2010.10.12. Øvstedalen, Tresfjord i Vestnes kommune.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

torsdag 7. oktober 2010

RESISTANCE FUTILE





















Vel så er høstfargene her igjen. Jeg prøvde å motstå dem, men sprakk. I et forsøk på legitimere det prøvde jeg å abstrahere ved å gå tett innpå.
Hvordan kan det ha seg at jeg aldri kan holde meg unna høstfarger og solnedganger!
Jeg frykter svaret.

Autumn colors are here again. I tried to resist them, but cracked. In an attempt to legitimize it, I tried to abstract by going close. 
How come I never can stay away from the autumn colors and sunsets?
I fear the answer. 

2010.10.07. Spjelkavik, Ålesund.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

onsdag 6. oktober 2010

HEAVENLY














Av og til er lysvirkningene i det skiftende været uvirkelig dramatiske, nesten som om de skulle vært regissert av Gustave Doré - slik som  i dette utsynet fra Alnes på Godøy.
I bakgrunnen skimtes øya Runde. Utenfor neset til høyre ble det i 1972 funnet en skatt ved vraket av det nederlandske skipet Akerendam. Med sine nærmere 57 000 gull og sølvmynter, en myntmengde, variasjon og verdi som er rangert som et av verdens rikeste.
Men været var nok atskillig mer dramatisk i 1725 da den gikk ned, et knapt år etter at den ble bygget - på vei til Batavia.

Heavenly.
Sometimes the light effects in the changing weather are nearly unreal dramatic, almost as if they were to be directed by Gustave Doré - as for exsample in this view from the small community of Alnes. In the background, one can glimpse the island of Runde. Outside the headland to the right a treasure was found in the wreck of the Dutch merchant ship Akerendam in 1972  .Its nearly 57,000 gold and silver coins, a coin quantity, variety and value, which is ranked as one of the world's richest. But the weather was probably much more dramatic in 1725, when it sank in the storm at the shores of Runde on her way to Batavia, a mere year after it was built.

2010.09.12. Alnes, Godøy, Giske kommune, Møre og Romsdal fylke.
Olympus E-30.  Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

mandag 27. september 2010

ANOTHER MOUNTAIN





















Det er ikke bare høstdrakten som gjør fjellet i tiden mellom sommer og vinter, men også den lave solen som skaper lange, blå skygger og modellerer formasjonene sterkere enn ellers. Og et lett dryss av snø her og der fullender det hele. Det hadde bare vært å ta av seg hatten, hadde det ikke vært for en kald trekk.


It's not just the autumn colors that make the mountains in the time between summer and winter, but also the low sun creating long, blue shadows and thus modeling formations stronger than in the rest of the year. And a light spread of snow here and there completes the whole.
I could just have lifted my hat, had it not been for a cold draft.

2010.09.25. Ved Nordangsdalen, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

WHY THESE ROOFS?



























Fra barneskolen kunne jeg huske lærerens komentar til tegneprestasjoner: "Nei, så spennende, så morsomt!" Men samtidig ropte kroppspråket og ansiktsuttrykket ut det motsatte. Derfor har disse klisjékomplimentene, disse falskhetens arbeidshester, vakt et konstant ubehag hos meg.
Vel, jeg har latt meg fascinere av ovenstående motiv. Men fordi det var morsomt, en slags spirende muntrasjon? Neppe. Jeg finnen ingen verdens ting i dette motivet som muntrer meg opp eller får meg til å smile - enn si le. Spennende kan man vel heller ikke si at disse urørlige sjøhusene er. De bare står der.
Så hvorfor i all verden falt jeg for motivet?
Ikke stress meg. Jeg vet ikke.
Spør heller psykologen min. Det vil gi ham noe å tenke på.


From elementary school, I could remember the teacher's comment to the drawings's performance: "How exciting, how fun!" But at the same time called body language and facial expression on the contrary. So those corny compliments, these workhorses of falsehood, awakened a constant discomfort with me.
Well, I've let myself be fascinated by the above subject. But because it was fun? A kind of growing amusement? Hardly. I really do not see anyhing in this scene that cheer me up or make me smile - let alone laugh. One probably does not say that these warehouses are exciting. They are just standing there.
So why on earth did I fell for the scene?
Do not rush me. I do not know.
Ask my psychologist instead.
It will give him something to think about.


2010.09.27. Runde, Herøy kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

søndag 26. september 2010

NATUREN PÅ SPAREBLUSS





















Men hvilket bluss!
Landskapet gløder i varme fargetoner i rødt, gult, oker og caput mortum i kontrast mot dypblå skygger skapt av den lave høstsolen. På små vannpytter i skyggene er det rester av is fra nattefrosten, men ennå gir solen god varme til småliv. Åmer, mygg, småfluer og øyenstikkere er aktive i sollyset langs bakken - så lenge det varer, før snøen dekker over landskapet.

201.09.26. Langfjelldalen, Reinheimen nasjonalpark, Norddal kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

lørdag 25. september 2010

HJØRUNDFJORD





















Hjørundfjorden er en av Norges best bevarte hemmeligheter, urimelig overskygget av Geirangerfjorden. Hjørundfjorden er langt villere og langt mer uberørt enn sine konkurrenter. Her er et glimt av de utallige lekkerbiskener denne fjorden kan by på. Jo høyere du befinner deg, dess bedre. Dette er sett fra en Cessna Centurion.

Hjørundfjord is one of the best kept secrets, unfair overshadowed by the Geiranger Fjord. It is much wilder and far more pristine than its competitors. Here is a glimpse of the many delights this fjord can offer. The higher you are, the better. This is seen from a Cessna Centurion.

2010.09.25. Storeflæna, ved Øye i Hjørundfjorden.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

onsdag 22. september 2010

BORGÅ





















Borgå, Finnlands nest eldste by, ligger ved Østersjøen i det sydlige Finnland der Borgå-ån munner ut i Finska viken. Byen har 47 000 innbyggere. I sentrum ligger Gamla stan, en landsbyidyll med en sjarme som festner grepet etter hvert som man vandrer rundt. Nede ved elven Borgå-ån kom jeg over dette motivet som har undertoner fra romantikken når det gjelder stemning, farger og ro.
Må få det skrevet ut. Håper det ikke blir som et postkort. Sjansen er faretruende tilstede.
Se ellers http://kunsthistorie.com/fagwiki/Borg%C3%A5

Porvoo, Finland's second oldest city, is located at the Baltic Sea in southern Finland where the Porvoo-river joins the Finnish bay. The city has 47 000 inhabitants. In the center is Old Town, an idyllic village with a charm which take hold the grip as you wander around. Down by the River Porvoo-river. I came across this scene that has undertones of romance when it comes to atmosphere, color and serenity.May be it should get it printed. i hope it will not turn out like a postcard. 
But the chances are dangerously present.



2010.09.19. Borgå, Finnland.
Olympus E-30. Zuiko 2,8/ 12-60mm.

INSTEAD OF TAKING THE LIFT



























Ergrelser kan avføde store gleder - som her: Heisen på hotellet var full og jeg måtte ta trappen. Så kom jeg over dette upretensiøse motivet med harmonier i gult, gønt og blått. Hadde jeg reist med heisen hadde jeg gått glipp av dette. Hell i uhell - heldigvis!



Annoyances can engender great pleasures - like this: The elevator in the hotel was full and I had to walk the stairs. Then I came across this unassuming subject with harmonies in yellow, and blue green. If I had traveled with the lift, I would have missed this. 
 A great pleasure in a minor accident - fortunately!

Hotell Seurahuone, Helsingfors. 
Olympus E-30. Zuiko 2,8/ 12-60mm.

torsdag 16. september 2010

MORE COLORFUL THAN GREY

























Den ornitologen som har greid å kalle denne fargerike lille krabaten her for gråspurv, har sannnnelig vært synshemmet.
Gråfargen er i alle fall det minst iøynefallende trekket ved fjærdrakten - og det over fire måneder etter parringstiden.
Jeg tok en mengde bilder av den, men den var lynrask i bevegelsene og sto stille sjelden mer enn ett sekund på hvert sted.
Ingenting spiselig er for lite til at gråspurven vraker det. Den rydder grundig opp på endenes foringsplass. Etter noen minutter er er smulene etter kalaset borte.
Nyttig liten fyr - flott i fargene også.

Men grå? Hallo der!

The ornithologist who called this colorful little chap here for the gray-sparrow (in Norwegian), must have been somewhat visually impaired.Greysih is certainly the least striking feature of the plumage - more than four months after the mating season. I took a lot of pictures of it, but it was blazing in his movements and stood still rarely more than one second in each location.Nothing edible is too small to house sparrow to reject it. It thoroughly cleans up at the ducks feeding place. After a minutes are all the tiny leftovers gone. Useful little guy - great in color too.
 

But gray? Hello there!


2010.09.12, Lilevannet, Spjelkavik.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

WELCOME?






















Denne gamle døren leder inn til et loft fra Ose i Austdal, Setesdal. Ca. 1700. Loftene ble ofte rikt utformet og dekorert og fungerte som statussymbol på innlandets gamle gårder.
Denne døren er dekoret med karveskurd og elegante hengselbeslag og lås - et forvarsel om rikdommen som var lagret på innsiden.
Påvirkning fra vær og vind har gitt døren den rike og harmoniske patina og stofflighet.
Men er den avvisende, eller ønsker den velkommen?

Se ellers: http://kunsthistorie.com/fagwiki/Norsk_folkemuseum

Welcome?
This old door leading to the loft from Ose in Austdal, Setesdal. Approx. 1700. Lofts were often lavishly designed and decorated and served as a status symbol of the old inland farms.This door is decorated with elegant iron hinge brackets and karveskurd (Norw. a simple kind of woodcarwing) and a lock - a foreshadowing of the wealth that was stored inside.The influence of wind and weather have given the door the rich and harmonious patina and texture.However, is it repellent, or welcoming?

2009.08.08. Norsk folkemuseum, Bygdøy.
Olympus 510. Zuiko 2,8/ 12-60mm

torsdag 9. september 2010

A COMMON CORMORANT PICTURE


















Hver gang jeg prøver å ta fuglebilder stiger respekten for dem som har taket på dette vanskelige feltet.
Den som tror at resultatet er avhengig av godt utstyr, må tro om igjen. Med større lysåpning kan du arbeide med kortere lukkertid, evt. i dårligere lys. I godt lys er dette til liten trøst.
En skarp linse er selvsagt bedre enn en mindre skarp. Men det er ikke lett å få glede av den skarpere linsen. Fuglene beveger seg gjennom luftrommet med stor hastighet. Man skal fange dem i søkeren og følge dem og treffe med fokus.
Og den som tror at dess lenger brennvidde, jo bedre bilder. Dette er også feil. En lengre linse gir mindre synsfelt. Fuglen kan være fløyet før du har rukket å få den i søkerfeltet.

Bildet ovenfor var blant de beste jeg klarte av ca. 20 skudd i serieopptak. Det er ikke helt skarpt og det er undereksponert. Den manglende skarpheten ligger langt fra det linsen virkelig kan prestere, og skyldes bevegelsesuskarphet under panoreringen. Eksponeringen er spesielt ugrei siden det er en svart fugl mot en lys bakgrunn.
Likevel sier jeg meg fornøyd. Det var det beste jeg kunne. Men jeg skal lære av feilene og komme sterkere tilbake.

Så et hett tips (hvis du lover å ikke si det videre):
Prøv fra båt, høyt oppe. Da kommer du på nivå med fuglene og hvis de flyr i samme retning som båten, vil båtens hastighet gjøre at du får bedre tid på deg. Og til sist: Du kommer mye nærmere enn om du satt musestille på land. Prøv en bilferge ytterst  ute i skjærgården der fuglene holder til.


Every time I try to shoot bird pictures, my respect for those who have the hang of this difficult field, exceeds .And those who believe that the result depends on expensive equipment, must think again. With the larger aperture, you can work with a shorter shutter speed, possibly in poorer light. In good light, this is of little consolation.A sharp lens is obviously better than a lesser sharp. But it is not easy to get the full potential of the sharper lens. The birds move through the skies at high speed. You should catch them in the viewfinder and monitor them and take the focus.And those who believe that the longer focal length, the better pictures must also think again. A longer lens gives smaller field of view. The bird may be flown until you've managed to get it in the search field.
The picture above was among the best I managed from approx. 20 shots in burst. It is not entirely clear and it is under exposed. The lack of sharpness is far from the lens can really achieve, and it is due to motion during panning. The exposure is especially puzzling since it is a black bird against a light background.Nevertheless, I am satisfied. It was the best I could. But I'll learn from the mistakes and try to come back stronger.
So a hot tip (if you promise not to pass it on):Try the boat high up. This will take you on a level with the birds.  And if they fly in the same direction as the boat, the boat speed wil give you a little better time to follow the bird in the viewer. And finally: You get a lot closer than if you sat still as a mouse on the land. Try a car ferry in the outer reaches of the archipelago where the birds reside.


2010.09.03. Sandøy, Møre og Romsdal.
Olympus 620. Zuiko Digital 4,0/ 70-30mm.

onsdag 8. september 2010

MODERN PAINTING?






















Nei, drivtømmer.
Det er ikke godt å vite hvor lenge dette stykke drivtømmer har ligget i sjøen før vinterstormene skyllet det i land på den steinete stranden på Godøy. I alle fall har fuktighet, sopp, mekanisk og klimatisk slitasje resultert i dette lille tekstur- og fargeeventyret. Dermed ga en liten vandring i mellom rullsteiner, tang og måker en rikelig belønning.

Abstract painting?
No, driftwood.It is not easy to know for how long this piece of driftwood has been in the sea before winter storms washed it ashore on the rocky beach on the small community of Alnes. In any case, moisture, fungus, climatic and mechanical wear resulting in this little texture and color adventure. 
Thus, a small walk in between the roll rocks, kelp and gulls gave a generous reward.

2010.09.08. Alnes, Godøy, Giske kommune i Møre og Romsdal.
Olympus 620. 4,0/ Zuiko Digial 70-300mm.

mandag 6. september 2010

EXOTIC ACADEMICIAN
























Fotgrafier av hageplanter, i motsetning til ville planter, får lett preg av frøkatlog. Men med de lekre nyanseovergangene i denne planten får det ikke hjelpe. Motivet var helt uimotståelig.

Vi forbinder gjerne lotusplanten med østen. Men den trives utmerket utendørs i botanisk hage ved universitetet i Bergen, tross lave middeltemperaturer og generøse nedbørmengder. Den vanlige bergenser som haster forbi anser planten som et selvfølgelig innslag i bybildet - under den upresise betegnelsen vannlilje.

Exotic acaedemic.
Photographs of garden plants, in contrast to wild plants, can easyily get a light touch of a seed catalog. But with the delicious shade transitions in this plant I take the chance.. The subject was completely irresistible.
We often associate the lotus plant with the East. But it thrives great outdoors in the botanical garden at the University of Bergen, despite low average temperatures and generous rainfall. The usual Bergen citizens rushing past are considering the plant as a natural element in the cityscape - under the imprecise term "water lily".


2010.08.14. Botanisk hage Universitetet i Bergen.
Olympus E-30. 4,0/ Zuiko Digital 70-300mm.

mandag 30. august 2010

ANOTHER EXISTENCE




















Her, ytterst i havgapet, har et par familier funnet levemåten i generasjoner. Fiske, med litt jordbruk i tillegg, har vært tilstrekkelig. Her har barn vokst opp, rop og barnelatter har fylt hverdagene. I uværsdagene med kuling og sludd har huset gitt ly og trygghet.
I dag er stedet fraflyttet og har vært det lenge. De gode fiskeriene som ga levemåten er borte. Sjøen var tildligere riksvegen som bandt sammen. Nå skiller den.

De aller fleste mennesker bor nå i grender, tettsteder og byer. Få der kan forestille seg hvordan det var å vokse opp å leve slik. For dem som bodde der, var det slik verden var.
Det var landet innenfor som var eksotisk.

Så nå står de få bygningene igjen og minner om en tid som var og som aldri kommer tilbake. Det kan være godt for oss andre å bli minnet på spennvidden i den menneskelig tilværelsen.

Here, on some skerries at the outer edge of the archipelago of the western coast of Norway, a few families have found a way of life for generations. Fishing, supplemented with some farming, has been adequate. Children grow up, their shouts and laughter filled the every day life. In bad weather days with gale force winds and sleet, the house  provided shelter and safety. 
Today the place is abandoned and has been so for a long time. The good fishing that gave a way of life is gone. The sea that was earlier the main road that bound together. Now it parts.
Most people now live in villages, towns and cities. Getting there can imagine what it was like to grow up to live like that. For those who lived there, it was the way the world was.It was in the country that was exotic.
So now is the few buildings left and
Here, the outer edge, a few families have found the way of life for generations. Fishing, with some farming in addition, has been inadequate. Here, children grow up, shouts and laughter of children filled every day. In bad weather days with gale force winds and sleet, the house has provided shelter and safety. 
Today is the place abandoned and has been for a long time. The good fishing that gave a way of life is gone. The sea was earlier the main road that bound together. Now it sets apart.
Most people now live in villages, towns and cities. Few there can imagine what it was like to grow up to live like that. For those who lived there, it was the way the world was.It was mainland that was exotic.
So, now are the few buildings left and reminiscent of a time that was and never come back.
It may be good for us to be reminded of the scope of human existence i our own country.


1996. Seterøya i Harøyfjorden, Møre og Romsdal.
Minolta MD. Tokina 3,5/ 35-105mm.

onsdag 25. august 2010

ROOFS AT HAVRE





















Havre (http://kunsthistorie.com/fagwiki/Havre) er et et rekketun på 35 hus organisert i  en lineær struktur langs en gate midt mellom husene. Fra tid til annen kan man rundt om i landet se leserdiskusjoner i avisene om hvilken taktekking som er den lokalt autentiske , enten det er tekking med torv, skifer eller tegl.

Men her er er prinsippet ganske enkelt:
Man tar det man har. Her kan man gjerne blande materialene så lenge taket blir tett. Enkelt og greitt.

Stygt?

Med den rikom av former, farger og materialer vi her står overfor er materialvekslingen selve kjernen i estetikken. Eventuelle krav om orden og enhet faller på sin egen urimelighet.Det er mangfoldigheten og det uforutsigbare som skaper fascinasjonen.
Så kan man spekulere over hvorfor det er det uplanlagte, tilfeldige, ikke formgitte, som ofte ansees for det det vakre.

Svaret er snublende nær:
Designeren og arkitekten har en begrenset kapasitet for det mangfoldige. Veien ut av vanskelighetene går gjennom forenkling og enhetlig uttrykk - det "stilige". Og bak det "stilige" ligger det uttrykksfattige og kjedsommelige på lur.

Så kan man i neste omgang lure på hvorfor det mangfoldige og uransakelige likevel får en slik enhetlighet og harmoni, slik vi får et glimt av her.


Havre is a country line courtyard of 35 houses organized in a linear structure along a street right between the houses. From time to time, around the country, one ca see see reader discussion in the newspapers about the roofing, of which is the local authentic, whether it is covering with turf, slate or brick.
But here is the principle is quite simple:You take what you have. You can feel free to mix the materials as long as the roof is tight.  

That's it.
Ugly?
The wealth of shapes, colors and materials and variation
of materials we are facing here, is the heart of aesthetics. Any claim in this case about order and unity falls on its own absurdity. It is the diversity and unpredictability that creates fascination here.So, one can speculate about why it is the unplanned, random, not styled, that often is considered the most beautiful.
The answer is stumbling near:Designer and architect, has a limited capacity for the diverse. The way out of trouble is going through simplification and uniform expression - the "stylish". And behind "stylish" is the expressions poor and tedious on the sly.
So one can, in turn, wonder why the diverse and inscrutable still getting uniformity and harmony, as we get a glimpse of here.


2003.02.25. Havre, Osterøy, kommune, Osterøy, Hordaland.
Minolta DiMage 7i. Minolta 2,8-3,5/ 7,2-50,8mm APO.

fredag 6. august 2010

THE DINING TABLE IN THE DIRTHOLE CABIN (LORTHØLBUA)



























Denne bordplaten tilhører en av fløterhyttene langs vassfaret mellom Femunden og Langen.

Kobbergruvene på Røros ble utsprengt med fyrsetting. De ble først varmet opp med ild og deretter avkjølt med vann. Prosessen fikk fjellet til å sprekke opp. Man kunne da arbeide seg innover ved å fjerne de løse partiene.

Dette krevde enorme mengder ved. Etterhvert ble all skogen i nærheten borte og man måtte lenger og lenger bort for å finne skog til ved. Tømmer fra skogene rundt Femunden ble fløtt over innsjøen og fløtet til Langen og Feragen mot Røros. Det krevde et stort antall fløtere for å fløte tømmeret denne veien. Langs fløtingskanalene som var gravet ut, ble det bygget innkvartering til dem.

En slik hytte er Lorthølbua.  Her er to brede brisker, ovn og ved. Ved vinduet stårt et grovt trebord. Her har mange av dem som holdt til her skåret navnet sitt i bordplaten.

Hytten er åpen for alle. Utallige vandrere har hatt nattkvarter her. Og det er vel helst dem som har skåret navnene sine i bordplaten og ikke fløterne. De hadde nok annet å tenke på: Arbeide, spise, sove, arbeide, spise osv.

Slik er bordplaten blitt et minnesmerke over alle de ansiktsløse som har tatt inn her i tidens løp.



This table top belongs to one of the logdriver cabins along the water leading from Femunden and Langen in direction of the mining town Røros.
The copper mines in Røros was blasted with fire. They were first heated with fire and then cooled with water. The process got mountains to break up. One could then work inward by removal of the loose parts.
This required enormous amounts of wood. Eventually, all the nearby woods was cut down and one had to go farther and farther to find firewood. Timber from the forests around Femunden was floated over the lake and and via to Langen and Feragen to Røros. It required a large number log drivers to floate this amount of timber. Along the waterways dug out for this pupose, there was was built accommodation for them.
This cottage is Lorthølbua. Here are two wide bunks, stove and firewood. At window is a rough wooden table. Here, many of those who stayed here for a shorter or longer time carved their name in the table top.
The cabin is open to all. Countless hikers have had night quarters here. And it's probably those who have carved their names in the table top, and not the log drivers. They had plenty enough on their mind: Working, eating, sleeping, working, eating, etc.
In this way is the table top has become a memorial to all the faceless who have stayed here over the years.


2010.06.27 Femunden.
Olympus E-30. Zuiko Digtal 2,8/ 12-60mm.