torsdag 29. juli 2010

THE IDAS BLUE (IDASBLÅVINGE)


Blå over, grå under . . .
Denne vakre, lille dagsommerfuglen hører  til blåvingene. Det er en av de vanligste artene man treffer på. De skifter raskt mellom blomstene og skifter også ofte stilling. Å fotografere dem byr på mange mislykkede skudd uten at det dermed nødvendigvis følger noen vellykkede. Av rundt tredve bilder, var dette de to minst mislykkede. En slik jakt skaper i det minste respekt for profesjonelle fotografer som tar teknisk uklanderlig bilder av disse og liknende skapninger.
2010.07.24. Snaresund, Tvedestrand.

Blue above, gray below. . . 
This beautiful little butterfly belonging to the blue wings. It is one of the most common species you hit on. They switch often quickly between flowers and change position. To photograph them offers many unsuccessful shots. Of about thirty pictures, this was the two least unsuccessful. Such hunting creates at least respect for professional photographers who bye experience and patience make technically impeccable images of these and similar creatures.
 
2010.07.24. Snaresund, Tvedestrand.
  
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

SKERRIES















De glattskurte skjærene utenfor Sørlandet oppviser betagende enkelhet i former og farger. Her er det svart, varm grå og oker som spiller mot en gråblå himmel. De to måkene skaper et innslag av liv og bevegelse. Fotografiet er et eventyrlig hjelpemiddel til å ta vare på slike inntrykk.

The smooth rocks outside the south of Norway shows a stunning simplicity of shapes and colors. Here it is black, warm gray and ocher playing against a gray-blue sky. The two gulls create en element of life and movement. The camera is a fantastic tool to take care of such impressions.


2010.07.24. Sjærgården utenfor Borøy, Tvedestrand kommune.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

mandag 5. juli 2010

CINDERS IN THE WORLD HERITAGE





















Hele åsrygger med avfall fra kobbergruvene på Røros: Slagg.
Det er giftig og det vokser ikke noe på dem. Men likevel er de svært fargerike. Etter at de ble nedlagt på 70-tallet har gruvene fått fortsatt liv som gruvemuseum og trekkplaster for turister. Slagghaugene danner et landskap som fra en annen verden. De ligger der og det er lite man kan gjøre med dem, særlig etter at Røros kom på UNESCOS liste over verdensarvsteder i 1980. Etter 330 års gruvedrift er slagghaugene blitt en viktig del av bergstaden Røros' identitet.

All of ridges with the waste from copper mines in Røros: Slag.It is toxic and it does not grow anything on them. But they're very colorful. After they were shut down in the 70's, the mines have continued life as a mining museum and attraction for tourists. Slag mounds are forming a landscape from another world. They just are there,and there is little we can do about them, especially after Røros came on UNESCO list of World Heritage Sites in 1980. After 330 years of mining, slag heaps are becoming an important part of the mining town of Røros's identity.

2010.07.03. Røros.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.