mandag 27. september 2010

ANOTHER MOUNTAIN





















Det er ikke bare høstdrakten som gjør fjellet i tiden mellom sommer og vinter, men også den lave solen som skaper lange, blå skygger og modellerer formasjonene sterkere enn ellers. Og et lett dryss av snø her og der fullender det hele. Det hadde bare vært å ta av seg hatten, hadde det ikke vært for en kald trekk.


It's not just the autumn colors that make the mountains in the time between summer and winter, but also the low sun creating long, blue shadows and thus modeling formations stronger than in the rest of the year. And a light spread of snow here and there completes the whole.
I could just have lifted my hat, had it not been for a cold draft.

2010.09.25. Ved Nordangsdalen, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

WHY THESE ROOFS?



























Fra barneskolen kunne jeg huske lærerens komentar til tegneprestasjoner: "Nei, så spennende, så morsomt!" Men samtidig ropte kroppspråket og ansiktsuttrykket ut det motsatte. Derfor har disse klisjékomplimentene, disse falskhetens arbeidshester, vakt et konstant ubehag hos meg.
Vel, jeg har latt meg fascinere av ovenstående motiv. Men fordi det var morsomt, en slags spirende muntrasjon? Neppe. Jeg finnen ingen verdens ting i dette motivet som muntrer meg opp eller får meg til å smile - enn si le. Spennende kan man vel heller ikke si at disse urørlige sjøhusene er. De bare står der.
Så hvorfor i all verden falt jeg for motivet?
Ikke stress meg. Jeg vet ikke.
Spør heller psykologen min. Det vil gi ham noe å tenke på.


From elementary school, I could remember the teacher's comment to the drawings's performance: "How exciting, how fun!" But at the same time called body language and facial expression on the contrary. So those corny compliments, these workhorses of falsehood, awakened a constant discomfort with me.
Well, I've let myself be fascinated by the above subject. But because it was fun? A kind of growing amusement? Hardly. I really do not see anyhing in this scene that cheer me up or make me smile - let alone laugh. One probably does not say that these warehouses are exciting. They are just standing there.
So why on earth did I fell for the scene?
Do not rush me. I do not know.
Ask my psychologist instead.
It will give him something to think about.


2010.09.27. Runde, Herøy kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

søndag 26. september 2010

NATUREN PÅ SPAREBLUSS





















Men hvilket bluss!
Landskapet gløder i varme fargetoner i rødt, gult, oker og caput mortum i kontrast mot dypblå skygger skapt av den lave høstsolen. På små vannpytter i skyggene er det rester av is fra nattefrosten, men ennå gir solen god varme til småliv. Åmer, mygg, småfluer og øyenstikkere er aktive i sollyset langs bakken - så lenge det varer, før snøen dekker over landskapet.

201.09.26. Langfjelldalen, Reinheimen nasjonalpark, Norddal kommune, Møre og Romsdal.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

lørdag 25. september 2010

HJØRUNDFJORD





















Hjørundfjorden er en av Norges best bevarte hemmeligheter, urimelig overskygget av Geirangerfjorden. Hjørundfjorden er langt villere og langt mer uberørt enn sine konkurrenter. Her er et glimt av de utallige lekkerbiskener denne fjorden kan by på. Jo høyere du befinner deg, dess bedre. Dette er sett fra en Cessna Centurion.

Hjørundfjord is one of the best kept secrets, unfair overshadowed by the Geiranger Fjord. It is much wilder and far more pristine than its competitors. Here is a glimpse of the many delights this fjord can offer. The higher you are, the better. This is seen from a Cessna Centurion.

2010.09.25. Storeflæna, ved Øye i Hjørundfjorden.
Olympus E-30. Zuiko Digital 2,8/ 12-60mm.

onsdag 22. september 2010

BORGÅ





















Borgå, Finnlands nest eldste by, ligger ved Østersjøen i det sydlige Finnland der Borgå-ån munner ut i Finska viken. Byen har 47 000 innbyggere. I sentrum ligger Gamla stan, en landsbyidyll med en sjarme som festner grepet etter hvert som man vandrer rundt. Nede ved elven Borgå-ån kom jeg over dette motivet som har undertoner fra romantikken når det gjelder stemning, farger og ro.
Må få det skrevet ut. Håper det ikke blir som et postkort. Sjansen er faretruende tilstede.
Se ellers http://kunsthistorie.com/fagwiki/Borg%C3%A5

Porvoo, Finland's second oldest city, is located at the Baltic Sea in southern Finland where the Porvoo-river joins the Finnish bay. The city has 47 000 inhabitants. In the center is Old Town, an idyllic village with a charm which take hold the grip as you wander around. Down by the River Porvoo-river. I came across this scene that has undertones of romance when it comes to atmosphere, color and serenity.May be it should get it printed. i hope it will not turn out like a postcard. 
But the chances are dangerously present.



2010.09.19. Borgå, Finnland.
Olympus E-30. Zuiko 2,8/ 12-60mm.

INSTEAD OF TAKING THE LIFT



























Ergrelser kan avføde store gleder - som her: Heisen på hotellet var full og jeg måtte ta trappen. Så kom jeg over dette upretensiøse motivet med harmonier i gult, gønt og blått. Hadde jeg reist med heisen hadde jeg gått glipp av dette. Hell i uhell - heldigvis!



Annoyances can engender great pleasures - like this: The elevator in the hotel was full and I had to walk the stairs. Then I came across this unassuming subject with harmonies in yellow, and blue green. If I had traveled with the lift, I would have missed this. 
 A great pleasure in a minor accident - fortunately!

Hotell Seurahuone, Helsingfors. 
Olympus E-30. Zuiko 2,8/ 12-60mm.

torsdag 16. september 2010

MORE COLORFUL THAN GREY

























Den ornitologen som har greid å kalle denne fargerike lille krabaten her for gråspurv, har sannnnelig vært synshemmet.
Gråfargen er i alle fall det minst iøynefallende trekket ved fjærdrakten - og det over fire måneder etter parringstiden.
Jeg tok en mengde bilder av den, men den var lynrask i bevegelsene og sto stille sjelden mer enn ett sekund på hvert sted.
Ingenting spiselig er for lite til at gråspurven vraker det. Den rydder grundig opp på endenes foringsplass. Etter noen minutter er er smulene etter kalaset borte.
Nyttig liten fyr - flott i fargene også.

Men grå? Hallo der!

The ornithologist who called this colorful little chap here for the gray-sparrow (in Norwegian), must have been somewhat visually impaired.Greysih is certainly the least striking feature of the plumage - more than four months after the mating season. I took a lot of pictures of it, but it was blazing in his movements and stood still rarely more than one second in each location.Nothing edible is too small to house sparrow to reject it. It thoroughly cleans up at the ducks feeding place. After a minutes are all the tiny leftovers gone. Useful little guy - great in color too.
 

But gray? Hello there!


2010.09.12, Lilevannet, Spjelkavik.
Olympus E-30. Zuiko Digital 4,0/ 70-300mm.

WELCOME?






















Denne gamle døren leder inn til et loft fra Ose i Austdal, Setesdal. Ca. 1700. Loftene ble ofte rikt utformet og dekorert og fungerte som statussymbol på innlandets gamle gårder.
Denne døren er dekoret med karveskurd og elegante hengselbeslag og lås - et forvarsel om rikdommen som var lagret på innsiden.
Påvirkning fra vær og vind har gitt døren den rike og harmoniske patina og stofflighet.
Men er den avvisende, eller ønsker den velkommen?

Se ellers: http://kunsthistorie.com/fagwiki/Norsk_folkemuseum

Welcome?
This old door leading to the loft from Ose in Austdal, Setesdal. Approx. 1700. Lofts were often lavishly designed and decorated and served as a status symbol of the old inland farms.This door is decorated with elegant iron hinge brackets and karveskurd (Norw. a simple kind of woodcarwing) and a lock - a foreshadowing of the wealth that was stored inside.The influence of wind and weather have given the door the rich and harmonious patina and texture.However, is it repellent, or welcoming?

2009.08.08. Norsk folkemuseum, Bygdøy.
Olympus 510. Zuiko 2,8/ 12-60mm

torsdag 9. september 2010

A COMMON CORMORANT PICTURE


















Hver gang jeg prøver å ta fuglebilder stiger respekten for dem som har taket på dette vanskelige feltet.
Den som tror at resultatet er avhengig av godt utstyr, må tro om igjen. Med større lysåpning kan du arbeide med kortere lukkertid, evt. i dårligere lys. I godt lys er dette til liten trøst.
En skarp linse er selvsagt bedre enn en mindre skarp. Men det er ikke lett å få glede av den skarpere linsen. Fuglene beveger seg gjennom luftrommet med stor hastighet. Man skal fange dem i søkeren og følge dem og treffe med fokus.
Og den som tror at dess lenger brennvidde, jo bedre bilder. Dette er også feil. En lengre linse gir mindre synsfelt. Fuglen kan være fløyet før du har rukket å få den i søkerfeltet.

Bildet ovenfor var blant de beste jeg klarte av ca. 20 skudd i serieopptak. Det er ikke helt skarpt og det er undereksponert. Den manglende skarpheten ligger langt fra det linsen virkelig kan prestere, og skyldes bevegelsesuskarphet under panoreringen. Eksponeringen er spesielt ugrei siden det er en svart fugl mot en lys bakgrunn.
Likevel sier jeg meg fornøyd. Det var det beste jeg kunne. Men jeg skal lære av feilene og komme sterkere tilbake.

Så et hett tips (hvis du lover å ikke si det videre):
Prøv fra båt, høyt oppe. Da kommer du på nivå med fuglene og hvis de flyr i samme retning som båten, vil båtens hastighet gjøre at du får bedre tid på deg. Og til sist: Du kommer mye nærmere enn om du satt musestille på land. Prøv en bilferge ytterst  ute i skjærgården der fuglene holder til.


Every time I try to shoot bird pictures, my respect for those who have the hang of this difficult field, exceeds .And those who believe that the result depends on expensive equipment, must think again. With the larger aperture, you can work with a shorter shutter speed, possibly in poorer light. In good light, this is of little consolation.A sharp lens is obviously better than a lesser sharp. But it is not easy to get the full potential of the sharper lens. The birds move through the skies at high speed. You should catch them in the viewfinder and monitor them and take the focus.And those who believe that the longer focal length, the better pictures must also think again. A longer lens gives smaller field of view. The bird may be flown until you've managed to get it in the search field.
The picture above was among the best I managed from approx. 20 shots in burst. It is not entirely clear and it is under exposed. The lack of sharpness is far from the lens can really achieve, and it is due to motion during panning. The exposure is especially puzzling since it is a black bird against a light background.Nevertheless, I am satisfied. It was the best I could. But I'll learn from the mistakes and try to come back stronger.
So a hot tip (if you promise not to pass it on):Try the boat high up. This will take you on a level with the birds.  And if they fly in the same direction as the boat, the boat speed wil give you a little better time to follow the bird in the viewer. And finally: You get a lot closer than if you sat still as a mouse on the land. Try a car ferry in the outer reaches of the archipelago where the birds reside.


2010.09.03. Sandøy, Møre og Romsdal.
Olympus 620. Zuiko Digital 4,0/ 70-30mm.

onsdag 8. september 2010

MODERN PAINTING?






















Nei, drivtømmer.
Det er ikke godt å vite hvor lenge dette stykke drivtømmer har ligget i sjøen før vinterstormene skyllet det i land på den steinete stranden på Godøy. I alle fall har fuktighet, sopp, mekanisk og klimatisk slitasje resultert i dette lille tekstur- og fargeeventyret. Dermed ga en liten vandring i mellom rullsteiner, tang og måker en rikelig belønning.

Abstract painting?
No, driftwood.It is not easy to know for how long this piece of driftwood has been in the sea before winter storms washed it ashore on the rocky beach on the small community of Alnes. In any case, moisture, fungus, climatic and mechanical wear resulting in this little texture and color adventure. 
Thus, a small walk in between the roll rocks, kelp and gulls gave a generous reward.

2010.09.08. Alnes, Godøy, Giske kommune i Møre og Romsdal.
Olympus 620. 4,0/ Zuiko Digial 70-300mm.

mandag 6. september 2010

EXOTIC ACADEMICIAN
























Fotgrafier av hageplanter, i motsetning til ville planter, får lett preg av frøkatlog. Men med de lekre nyanseovergangene i denne planten får det ikke hjelpe. Motivet var helt uimotståelig.

Vi forbinder gjerne lotusplanten med østen. Men den trives utmerket utendørs i botanisk hage ved universitetet i Bergen, tross lave middeltemperaturer og generøse nedbørmengder. Den vanlige bergenser som haster forbi anser planten som et selvfølgelig innslag i bybildet - under den upresise betegnelsen vannlilje.

Exotic acaedemic.
Photographs of garden plants, in contrast to wild plants, can easyily get a light touch of a seed catalog. But with the delicious shade transitions in this plant I take the chance.. The subject was completely irresistible.
We often associate the lotus plant with the East. But it thrives great outdoors in the botanical garden at the University of Bergen, despite low average temperatures and generous rainfall. The usual Bergen citizens rushing past are considering the plant as a natural element in the cityscape - under the imprecise term "water lily".


2010.08.14. Botanisk hage Universitetet i Bergen.
Olympus E-30. 4,0/ Zuiko Digital 70-300mm.